1. Innledning

Det vitenskapelige miljøet i Trondheim strekker seg tilbake til Gerhard Schøning og opplysningstida på 1700-tallet. Dagens NTNU består av institusjoner med en rik historie innenfor forskning, utdanning og samlinger. Gjennom Universitetsbiblioteket og Vitenskapsmuseet forvaltes og formidles byens vitenskapshistorie fra 1700-tallet og framover. Med utgangspunkt i samarbeidet mellom Gerhard Schøning, Johan Ernst Gunnerus og Peter Frederik Suhm ble DKNVS etablert, og med deres aktivitet ble det påbegynt bok- og manuskriptsamlinger og gjenstandssamlinger, som i løpet av 1800-tallet ble utviklet til et bibliotek og et museum, samtidig som tradisjonen fra det lærde selskap ble opprettholdt med utgivelse av skriftserien Skrifter. Med opprettelsen av NTH i 1910 og Norges lærerhøgskole i 1922 vokste det fram et mer allsidig vitenskapelig miljø i Trondheim. Med etableringen av Universitetet i Trondheim i 1968, den fastere sammenknytningen av institusjonene i 1984 og med navnet NTNU i 1996 ble museet med biblioteket overdratt til staten på bestemte betingelser. Avtalen innebar etablering av et statlig museum, nå med navnet Vitenskapsmuseet. Med i avtalen hørte også selskapets bok- og manuskriptsamlinger, nå med navnet Gunnerusbiblioteket. Det vitenskapelige samarbeidet som Schøning, Gunnerus og Suhm hadde etablert på 1700-tallet, fortsatte som DKNVS Akademiet med mål om vitenskapelig diskusjon og samarbeid, og DKNVS Stiftelse, som forvalter økonomiske midler til vitenskapelige formål.²

Spesialsamlingene ved Gunnerusbiblioteket og Vitenskapsmuseets kultur- og naturhistoriske samlinger forvalter i dag DKNVS’ og Gerhard Schønings historiske arv fra midten av 1700-tallet. Mye av dette har sin opprinnelse i DKNVS’ egne historiske samlinger som NTNU Universitetsbiblioteket og Vitenskapsmuseet har overtatt ansvaret for å bevare, forske og formidle fra. Schønings boksamling på over 11 000 bind ble testamentert til DKNVS i 1781, som dermed fikk samlingen sin mangedoblet. Under norgesreisene donerte Schøning gjenstander, middelalderdiplomer og manuskripter om Trøndelags og Norges historie til DKNVS. Videre gjennom 1800- og 1900-tallet ga flere medlemmer av DKNVS og andre privatpersoner små og store samlinger med gjenstander, bøker og andre historiske kilder til DKNVS’ samlinger. Samlet har dette bidratt til at det i Trondheim vokste fram en viktig offentlig og vitenskapelig kildesamling alt fra midten av 1700-tallet. Dette var lenge før tilsvarende ble etablert i Oslo i 1811, nå Nasjonalbiblioteket, og i Bergen i 1825, dagens Universitetsbiblioteket i Bergen.

3. og 4. mai 2022 ble 300-årsjubileet for Gerhard Schønings fødsel feiret i Trondheim. Markeringen var et samarbeid mellom NTNU Universitetsbiblioteket og DKNVS. Jubileet ble innledet med et fagseminar 3. mai på Trondheim Folkebibliotek. Det ble presentert innlegg fra ni deltakere med tilknytning til NTNU, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR), Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø.

Per-Olav Broback Rasch, historiker ved NTNU Universitetsbiblioteket, innledet med et innlegg om Schønings virke som riksarkivar og arveoppgjøret etter hans død. Deretter redegjorde Alexander Haraldsvik-Lyngsnes, latinist, også fra Universitetsbiblioteket, om Schønings boksamling i Gunnerusbiblioteket. Ida Bull, historiker fra NTNU, fortalte om Schøning fra barndom i Lofoten via studier i København til pedagogisk virke i Trondheim. Øystein Ekroll, arkeolog ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, snakket om «Schøning og Nidarosdomen – å beskrive det ubeskrevne». Rolv Nøtvik Jakobsen, teolog og forfatter av boka Gunnerus og nordisk vitenskapshistorie, snakket om Schøning og stiftinga av Videnskapsselskapet i Trondheim. Maria Halle, historiker ved Universitetet i Oslo, holdt foredraget ««Her er Qvindfolkene meget drivtige» – synet på kvinners markedsrettede arbeid i Gerhard Schønings reiseskildringer». Stian Bones, historiker ved Universitetet i Tromsø, snakket om «Historie og nasjon hos Gerhard Schøning». Jakob Maliks, historiker ved NTNU, og Stein Johansen, biolog ved NTNU Universitetsbiblioteket, holdt et felles innlegg om Schønings klimateorier. Nils Voje Johansen fra matematisk institutt ved Universitetet i Oslo avsluttet det hele med «En reise til planeten Venus – Gerhard Schøning som science fiction-forfatter».

Jubileumsfeiringen fortsatte 4. mai med åpningen av en utstilling om Gerhard Schøning ved Gunnerusbiblioteket. Utstillingen var laget av Per-Olav Broback Rasch og viste utdrag fra Schønings store bok- og kildesamling som oppbevares ved NTNU Universitetsbiblioteket. Flere av tegningene fra norgesreisene var for anledningen skannet i farger av Det Kongelige Bibliotek i København og ble også presentert i utstillingen. Dagen fortsatte med en byvandring i 1700-tallsbyen Trondheim, ledet av Øystein Ekroll. Ruta gikk innom alle bygninger som Schøning tegnet i Trondheim i 1770-årene. Etter byvandringen fortsatte markeringen med en busstur i «Schønings fotspor» til Byneset kirke, som Schøning besøkte under sine norgesreiser.

En del av innleggene på seminaret i jubileumsåret er videreutviklet til denne boka.

Ida Bull tar utgangspunkt i Schønings nordnorske bakgrunn, der han fikk sin første utdanning. Artikkelen følger ham deretter gjennom skolegangen på katedralskolen i Trondheim og universitetet i København, før han vendte tilbake til Trondheim som rektor på sin gamle skole og som bidragsyter til skoleforhold i Trondheim.

Gerhard Schøning er særlig kjent for sin medvirkning til etableringen av Vitenskapsselskapet i Trondheim i 1760, fra 1767 Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Rolv Nøtvik Jakobsen skriver i sin artikkel om forholdet mellom de tre stifterne av Selskapet, Peter Frederik Suhm, Johan Ernst Gunnerus og Schøning, og etableringen av Skrifter som et (fortsatt eksisterende) resultat av deres samarbeid.

Gerhard Schøning hadde i den tida han bodde i Trondheim, en nær tilknytning til Domkirken (Nidarosdomen). Som latinskoleelev, som rektor og som historiker studerte han de ulike forholdene som omhandlet Domkirken, og hans bok om kirken er regnet som hans viktigste verk og den viktigste kilden til Domkirkens historie. Øystein Ekroll gjør i sin artikkel rede for Schønings arbeid med denne boka.

Gerhard Schøning var som nevnt født i Lofoten, og han hadde fra sin barndom og sin slekt en sterk tilknytning til det nordnorske. Per-Olav Broback Rasch viser i sin første artikkel «Gerhard Schønings publikasjoner om Lofoten» hvordan Schønings bakgrunn er et viktig element i hans arbeid og publikasjoner. En viktig del av artikkelen er viet til historien bak ett av kapitlene i boka om Domkirken, der Schøning beskriver kannikenes rolle. I artikkelen forklarer Rasch historien bak kannikene og Schønings slektstilknytning til kannikene og kannikegjeldene i Nordland. Artikkelen knytter også artiklene om italieneren Querinis forlis i 1432 og om Moskenesstrømmen til Schønings slektsbakgrunn i Lofoten.

Mens Gunnerus var spesielt interessert i studier i naturen, var Suhm og Schøning særlig interessert i historie. Schønings arbeid omfattet både historiske studier og innsamling av kilder, som blir nærmere drøftet i Per-Olav Broback Raschs andre artikkel «Gerhard Schøning som historiker, kildesamler og arkivar».

Jakob Maliks og Stein Johansens artikkel viser hvordan Vitenskapsselskapets stiftere kunne kombinere ulike vitenskaper. De drøfter hvordan Schøning i sitt arbeid om klimateorier kombinerer en naturvitenskapelig og historisk innfallsvinkel.

Gerhard Schøning er også særlig kjent for sine mange tegninger, både fra oppholdene i Trondheim og fra sine reiser. I boka gjengir vi mange av tegningene fra norgesreisene i 1773–1775, her redigert av Per-Olav Broback Rasch. Rasch har også samlet oversikten over Schønings publiserte og upubliserte arbeider samt opplysninger om hans arkiv ved Det Kongelige Bibliotek i København.

NTNU Universitetsbiblioteket mottok 100 000 kr i støtte fra Gertrude M. Marsh til markeringen. Marsh skrev i 2002 boka A vivid shaft of Northern light: journeys with Bishop Johan Ernst Gunnerus and Flora Norvegica through three centuries. Hun har også tidligere støttet opp om Rolv Jakobsens arbeid med boka Gunnerus og nordisk vitskapshistorie (2015). Midlene fra Marsh har blitt brukt til å skanne originale kilder fra Schønings store etterlatte arkiv ved Det Kongelige Bibliotek. De fleste illustrasjoner i denne boka er fra dette arbeidet. Kåre Hasselberg har bistått med transkribering av kilder fra Schønings arkiv.