Norsk medietidsskrift

Volume 31 | Issue 4

Current IssueIssue in Progress

February 2025

New Content Alert Submit a Manuscript

Colophon

Norsk medietidsskrift

4-2024, årgang 31

www.idunn.no/nmt

Norsk medietidsskrift (etabl. 1994) er et vitenskapelig tidsskrift som henvender seg hovedsakelig til forskere, men også til studenter, medielærere, journalister og andre innen medieproduksjon.

Tidsskriftet publiserer vitenskapelige artikler, forskningskommentarer, intervjuer og bokanmeldelser. Medievitenskap er utpreget tverrfaglig, og Norsk medietidsskrift ønsker å vise hele bredden, fra humaniora til samfunnsvitenskap og fra filmanalyse til journalistikkforskning.

Tidsskriftet publiserer artikler fra norsk, nordisk og internasjonal medieforskning. Det kommer ut fire ganger i året, og publiserer hovedsakelig på norsk, men også svensk, dansk og engelsk.

Ansvarlig Redaktør

Erik Knudsen, Forsker, Universitetet i Bergen

Nina Kvalheim, Medieviter Ph.d. (i permisjon)

John Magnus Ragnhildson Dahl, Postdoktor, Universitetet i Bergen

Bokmeldingsredaktør

Yngve Benestad Hågvar, førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet

Øvrig Redaksjon

Anna Grøndahl Larsen, Forsker, SINTEF

Hendrik Storstein Spilker, professor, NTNU

Marius Rohde Johannessen, førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge

Gry Cecilie Rustad, forsker, Høgskolen i Innlandet

Redaksjonssekretær

John Magnus Ragnhildson Dahl, Universitetet i Bergen

Redaksjonsråd

Trine Syvertsen

Terje Rasmussen

Gunnar Sivertsen

Helge Øgrim

Gisle Hannemyr

Jill Walker Rettberg

Martin Engebretsen

Anne Gjelsvik

Sats: PHI Buisness Solutions Ltd.

Design: Universitetsforlaget

Omslagsdesign: Kord

ISSN online: 0805-9535

DOI: 10.18261/issn.0805-9535

Norsk medietidsskrift eies av Norsk medieforskerlag (NML) og utgis av Universitetsforlaget.

Tidsskriftet støttes av Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap og Rådet for anvendt medieforskning.

Leder

Amerikanske tilstander?

Pages: 1–2

Artikler

Stat, nasjon, utenrikspolitikk Nyheter for barn i hverdag og krise

Pages: 1–14

Preview Abstract

Denne artikkelen studerer hvordan Aftenposten Junior og Supernytt presenterer verden og norsk utenrikspolitikk for barn og unge, i hverdag og i krise. Vårt teoretiske utgangspunkt er at selvbilder og verdensbilder skapes og gjenskapes på daglig basis, og at nasjonal identitet utvikles i ung alder og formes gjennom hele livet. Vi vet fra tidligere forskning at nyhetsmedier er en viktig kanal for borgeres forståelse av eget lands rolle i og relasjon til verden. Likevel finnes det få studier av hvordan nyhetsmedier spesifikt rettet mot barn og unge presenterer verden der ute og den enkelte stats utenrikspolitikk. Vi finner at Aftenposten Junior og Supernytt søker gjøre verden mer forståelig og mindre fremmed for barn og unge, dempe frykt i krisetider og skape fremtidige opplyste og aktive borgere. Det kritiske blikket på norsk utenrikspolitikk er derimot i mindre grad til stede. Snarere finner vi at nyheter rettet mot barn og unge i stor grad rekonstituerer det vi kan kalle rådende fremstillinger av Norges rolle i verden.

This article examines how two Norwegian news media outlets targeted at children present the world and Norwegian foreign policy to their audiences, in ordinary times and during crises. Our theoretical starting point is that self-images and worldviews are constructed and reconstructed on a daily basis, and that national identity formation begins at a young age. Existing scholarship highlights that news media are important arenas for such identity-building, including in shaping perceptions of the role one’s own state can and does play in the world. However, few studies have explored how children’s news media present and make sense of the world and foreign policy actions. Based on our Norwegian case study, we observe that children’s news media aim to make today’s (and tomorrow’s) world more comprehensible and less alien, soothe anxieties, and educate future political subjects. Meanwhile, critical perspectives on Norwegian foreign policy are less prominent. Instead, we find that children’s news media tend to reinforce what we may call dominant representations of Norway’s role in the world.

Et optimistisk skifte i avislederes holdninger til digitale medier

Pages: 1–17

Preview Abstract

Denne studien undersøker avisledernes holdninger til Internettets trusler og muligheter over en periode fra 2005 til 2022. Publisering av nyheter skjer i konteksten av både journalistiske normer, presseetikk, samfunnsutvikling og nyhetsmedienes kommersielle og teknologiske rammebetingelser. Det siste er hovedfokuset i denne studien, som er basert på unike data samlet inn gjennom gjentatte spørreundersøkelser over 18 år. De fem første spørreundersøkelsene fra 2005 til 2013 viste en høy grad av stabilitet blant de norske avisledernes holdninger til digitale medier. Analysen indikerer at avislederne ikke var fornøyde med nettutgavene av avisene, og de slet med å finne et balansert fokus mellom tradisjonelle og nye kanaler. Innføringen av brukerbetaling representerer et viktig strategisk vendepunkt. Studien gir ny innsikt ved å identifisere en endring, et vippepunkt, fra 2015. Fra da har disse avislederne inntatt en mer optimistisk holdning til Internetts effekt på deres medier i møte med digitaliseringens utfordringer. Artikkelen gir et empirisk bidrag ved å basere seg på unike data samlet inn over lang tid som gir innsikt i utviklingen av avisledernes holdninger til digitalisering over tid. Teoretisk bidrar studien ved å se denne utviklingen i lys av begrepet «retro-innovasjon», hvor tradisjonelle mediepraksiser tilpasses og omformes i møte med nye digitale teknologier. Dette perspektivet gir en dypere forståelse av hvordan avisbransjen balanserer mellom fortidens praksis og fremtidens muligheter i en norsk kontekst.

This study examines newspaper editors’ attitudes towards the threats and opportunities of the Internet through the period 2005–2022. Publishing news occurs in the context of journalistic norms, press ethics, societal developments and the commercial and technological framework conditions of the news media. The latter is the main focus of this study, which is based on unique data collected in repeated surveys over 18 years. The first five surveys from 2005 to 2013 showed a high degree of stability among Norwegian newspaper editors’ attitudes towards digital media. During this period, they were not completely satisfied with the online editions, and struggled to find a balanced focus between traditional and new channels. Introduction of user payments constitutes an important strategic turning point. The study provides new insight by identifying a change, a tipping point, from 2015 where these newspaper editors have adopted a more optimistic attitude towards the effect of the Internet in the face of the challenges of digitalization. The article makes an empirical contribution by drawing on unique data collected over a long period of time that provides insight into the development of newspaper managers’ attitudes towards digitalization over time. Theoretically, the study contributes by viewing this development in light of the concept of retro-innovation, where traditional media practices are adapted and transformed in the face of new digital technologies. This perspective provides a deeper understanding of how the newspaper industry balances past practices and future opportunities in a Norwegian context.